Endelig kommer robotene og jeg gleder meg faktisk skikkelig. Nå har vi hørt på alle dommedagsprofetiene om hva som vil skje når robotene kommer. Jobbene våre vil forsvinne, blant annet. Og noen jobber håper jeg virkelig at forsvinner når robotene kommer!
Noen mennesker har så farlige jobber at de ikke vet om de vil overleve hver eneste jobbdag. Tenk så fint om disse jobbene i stedet kan gjøres av roboter! Hva med pårørende som har fått hjemmet omgjort til en behandlingsinstitusjon? Og på sykehjem og sykehus hvor pleierne løfter tungt hver eneste dag. Tenk så flott om det kom en robot og løftet den syke opp, rolig og kontrollert uten å få vond rygg etterpå! Tenk så fint når vi kan la robotene gjøre de oppgavene vi mennesker utfører med fare for å skade vår egen liv og helse. Da kan vi få lov til å være Mennesker igjen! Og jeg skriver Mennesker med stor M helt bevisst. For da kan vi tillate oss å vise følelser, utvikle empatien vår mer og faktisk ha både tid og overskuddsenergi til å jobbe mot de store spørsmålene vi står ovenfor i verden i dag.
La robotene stå på boredekket i Nordsjøen (og det gjør de første allerede, utviklet av et lokalt selskap i Sandnes) eller på sykehus, sykehjem eller i private hjem for å avlaste pårørende og pleiere. Så kan borepersonalet jobbe i andre jobber innen samme næring eller gå over til å løse hvordan verden skal få energi som er fornybar, hvordan vi raskest mulig kan renske havene våre for plast og ikke minst sørge for rent vann og nok mat fordelt på en bærekraftig måte til alle i verden. Pårørende og pleiere kan få bruke tiden på å snakke med den syke. Holde i hånden når det trengs. Sitte sammen med beboerne på et sykehjem under måltidene og etterpå ha tid til å spille et spill sammen. For de oppgavene som tar den dyrebare tiden bort fra å være et med-menneske, de er allerede tatt hånd om!
Jeg er ufattelig positiv til fremtiden for vår planet. Mye fordi jeg synes den yngre generasjonen er så bevisst på miljøet og på hva vi kan gjøre for å snu det vi har satt i gang. I tillegg ønsker jeg altså robotene velkommen, slik at vi kan være mennesker som jobber for å få verden fremover mens robotene tar de oppgavene som holder menneskene tilbake fra utvikling nå.
Og såvisst er det også skremmende å ikke vite hva fremtiden vil gi! Vi er inne i en ny revolusjon, lik den industrielle revolusjonen for ca 200 år siden. Ingen visste da heller hva som ble igangsatt og mange var oppriktig bekymret for jobbene sine. Som flere er nå. Hvert år oppstår nye yrker. Yrker som for bare noen tiår siden var helt utopisk og umulig å forestille seg skulle bli et yrke. Verden går allerede fremover og nå har vi muligheten til å skape en verden fylt med positive og empatiske trekk med fokus på å redde planeten fra det vi har satt igang.
Jeg tror ikke en robot kan redde insektene fra den visse død innen 100 år. Men jeg har stor tro på at robotene kan avlaste forskerne som jobber med akkurat denne utfordringen slik at de kan få frigjort tid til å redde oss alle. For menneskeheten dør om insektene dør ut. Og imellomtiden, mens de store spørsmålene og trekkene males ut, så kan vi se frem til hverdagshjelp av robotene mens vi får tid til å vise empati og omsorg til de som trenger det av våre nære.
For endelig kommer robotene!