Cathrine: – Jeg er her for en grunn!
Av Åse Andreassen (tekst og foto)
Den unge kvinnen kledd i kongeblå kjole for anledningen oser av selvtillit der hun går opp på scenen.
– Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Her er jeg! sier hun begeistret mens hun slår ut med armene og smiler bredt. Energien hun utstråler treffer alle i publikum og det er umulig å ikke smile tilbake. Noen øyeblikk senere danser hun på scenen foran jublende publikummere. Hoftene beveger seg i takt med de heftige rytmene som strømmer ut fra høyttalerne. Hun har oss i salen i sin hule hånd fra scenekanten.
Dette er den samme unge kvinnen som noen uker tidligere ikke hadde danset foran andre på flere år. Som ikke har hatt troen på seg selv og følt at hun fortjener å leve. Som har levd mer eller mindre isolert siden hun gikk ut av videregående skole seks år tidligere.
Møt Cathrine som tok imot den utstrakte hånden som kom hennes vei.
Inn i mørket
Veien til rockestjerne på scenekanten har vært lang. Man går ikke fra null til 100 i troen på seg selv over natten. Ikke når både selvtillit og selvfølelse har vært omtrent fraværende siden barneskolen.
– Jeg har alltid vært stor og på barneskolen ble jeg mobbet på grunn av størrelsen min. Jeg ble utestengt av andre barn og følte meg malplassert fordi jeg ikke hørte til. Man blir som forventningene. I mitt tilfelle var det å være annerledes. Det var vanskelig å få venner. De vennene jeg fikk, var ikke gode venner og de snakket meg mye ned, sier Cathrine.
Årene på barneskolen var tøffe for Cathrine og selvfølelsen gikk mot bunnen.
– Jeg tenkte at jeg ikke fortjente å sove i senga, så jeg la meg under kjøkkenbordet midt på nettene, sier Cathrine og fortsetter: Alle som sitter hjemme blir dratt ned i sitt eget negative dragsug.
Årene gikk og til slutt var videregående skole fullført. Men etterpå satt hun mer og mer hjemme. Cathrine turte ikke å gå ut. Hun var konstant redd for hva andre tenkte om henne. Dagene ble vondere og vondere. Mørke tanker tok etterhvert mer og mer overhånd i Cathrines liv.
Cathrine hadde meldt seg opp som privatist for å bygge på fag etter videregående. Men uten å tørre å sjekke når hun skulle opp i eksamen. Da hun til slutt turte å logge på, var siste eksamen samme dag. Det føltes som om toget var gått. Cathrine brøt sammen og skjønte at nå trengte hun hjelp. Mørket var blitt for stort til å mestre på egen hånd.
– Hvis du tør å åpne deg opp, så er det noen der for å ta imot, sier Cathrine som opplever å få hjelp av fastlegen sin med det samme.
Et spleiselag
Cathrines mor, Siw, har mang en gang tipset datteren om både jobber, kurser og studier. De fleste gangene har Cathrine blitt demotivert fremfor motivert av morens mange forsøk på å få henne ut og frem. Til slutt dukker det opp et kurs som både mor og datter tenker kan være noe å bli med på.
Kurset som Siw tilfeldigvis får nyss i er rettet mot unge voksne som står utenfor både jobb, skole og arbeidstrening. Det kommer med en kostnad som ikke det offentlige dekker. Det kommer også med gode referanser og bare de som vil ha en endring selv får bli med på kurset. Det nytter altså ikke om bare mor vil. Men Cathrine selv vil delta på dette kurset. Hun bestemmer seg etter å ha snakket med kurslederne. Nå settes et spleiselag sammen for at Cathrine skal få muligheten til å delta på kurset.
Siw satte sammen et spleiselag for å få datteren på kurs.
– For å få hjelp, må du ha sterke foreldre bak deg. Noen som står på for deg. De som ikke har ressurssterke foreldre; de sliter, sier Siw og fortsetter: – Disse ungdommene vil jo ut å jobbe. De vil delta i samfunnet på sine premisser. De vil ha nettverk og noe å gå til hver dag.
Bak skjoldet
Fra første kursdag opplever Cathrine at de andre på gruppa bryr seg om henne og hun får kjenne på et samhold hun ikke har kjent på før. De støtter hverandre og det kommer godt med. Nærmest daglig blir Cathrine og de andre kursdeltakerne dyttet ut av komfortsonen. Da er det godt å ha noen rundt som heier på.
Tidlig i kurset må deltakerne gjennom en øvelse der man må velge et skjold man har beskyttet seg bak og kvitte seg med det. Cathrine velger skjoldet hun bevisst har brukt i mange år, nemlig klovneskjoldet.
– Jeg har alltid blitt mobba og fått høre at jeg er så rar. Jeg har valgt å være tøysete og klovne mye slik at jeg har fått andre til å le før de ler av meg og mobber meg, sier Cathrine mens tårene renner.
Nå skal Cathrine gi slipp på klovneskjoldet slik at hennes egenskaper skal komme frem. Hun skal slippe å være så travel i sosiale sammenhenger for å være i forkant av mobbingen, og heller slappe mer av. Cathrine skal ta styringen selv og ikke automatisk la klovnen i henne styre showet.
Impact
Utover i kurset er det ikke bare skjold som må kastes til side for å la de egentlige egenskapene komme ut. Cathrine forteller om flere øvelser hun går gjennom som utfordrer antagelser hun har hatt om seg selv. I tillegg blir bevisstheten rundt egne valg tydeligere. Underveis opplever også Cathrine at hun får flere gode relasjoner med de andre i gruppa og hun opplever små drypp av selvtillit som gir en boost til å fortsette.
Den største læringen for Cathrine oppstår når de lærer om impact. Bak dette engelske ordet skjuler det seg en skatt for henne, nemlig læren om hvilken innvirkning du har på andre. Det blir noe av det nyttigste Cathrine lærer på kurset.
– Jeg var ikke klar over hvilken impact jeg hadde i gruppen, forteller Cathrine og fortsetter: Når jeg trodde jeg satt grenser for meg selv sendte jeg ikke ut de signalene i det hele tatt. Jeg må også være tydeligere og si rett ut det jeg mener. Alle har forskjellige erfaringer og tolker ting forskjellig. Men man glemmer å spørre hvorfor noen reagerer som de gjør.
Underveis i kurset får Cathrine skryt for at hun våger å by mer på seg selv. På spørsmålet om hva det gjør med henne å få skryt, kommer svaret momentant:
– Hva det gjør med meg? Hør, meg? Lille, stille meg? Det er deilig å vite at jeg har en impact og en stemme, utbryter Cathrine med klar røst.
Ut av komfortsonen
Og stemmen tar hun med seg opp på scenen. Kurset avsluttes nemlig med en presentasjon av hver deltakers visuelle CV. Alle går opp og presenterer selv hva de har jobbet med disse syv ukene. Cathrine gjør det med glans. Bevisst tar hun på seg klovneskjoldet. Denne gangen ikke for å være i forkant av eventuelle mobbere, men fordi hun har et mål om å bli husket av alle etter at dagen er slutt.
Fra scenekanten begynner Cathrine med å takke foreldrene for støtten. Det er ikke rart at Siws øyne flommer over av tårer, for det er ingen hemmelighet at det koster å være mor til ei som i mange år har vært utenfor samfunnet.
Cathrine fortsetter deretter å fortelle om mobbing i oppveksten. Hun gjør det med humor, men vi som sitter i salen forstår allikevel hvilken innvirkning mobbingen har hatt på hennes liv. Hvor ødeleggende det er å bli mobbet.
– Det beste med kurset har vært min egen utvikling og fellesskapet vi har fått, sier Cathrine.
Hun deler videre hvordan hun har fått skrellet bort lag på lag av usikkerhet og hvordan hun har måttet gå utenfor komfortsonen
– Jeg har måttet danse hver dag! ler Cathrine høyt.
En del av presentasjonen er å dele hva deltakerne ønsker seg i fremtiden og hva de trenger av andre for å nå sine mål. Cathrine deler at hun ønsker å bli mer frempå, at hun ønsker seg en jobb innen hudpleie og at hun vil at andre skal backe henne.
Cathrine har tatt store skritt på disse syv ukene. Fra å ikke ville leve til å legge planer for fremtiden og si høyt hva hun ønsker av støtte fra de rundt henne. Flere i salen tørker tårer. Cathrines ord har en innvirkning som er tydelig.
På egne bein
Applausen har stilnet. Rockestjerna har gått av scenen. Når jeg møter Cathrine etter presentasjonen hennes, møter jeg ei ung kvinne som stråler av glede. På spørsmålet om hvilke tre følelser hun sitter igjen med, svarer Cathrine at hun føler seg både fornøyd, komplett og med en form av stolthet blandet med letthet.
– Jeg tok på et skjold med showman. Jeg brukte det bevisst for å få fokus på meg, smiler Cathrine.
Nå er det altså Cathrine som selv styrer skjoldene hun har og ikke omvendt. Syv ukers ledertrening er ferdig.
– Nå står jeg på egne bein. Det er som en tsunami av action som vil ut. Nå skal det skje ting, sier Cathrine med kraft i stemmen.
Siw kommer og legger armene godt rundt Cathrine. I den klemmen ligger mer enn omsorg og kjærlighet. Det ligger også årevis med ukuelig optimisme og håp for ei datter som hadde mistet all troen på seg selv.
– Jeg har alltid følt at jeg ikke hører til. At min eksistens ikke er viktig. Jeg ønsker ofte jeg ikke er født. Men jeg er her for en grunn! Jeg vil føle at jeg har en plass her, som et helt menneske. Jeg vil tørre å gjøre de tingene som jeg har lyst til, avslutter Cathrine.
Robuste Mennesker AS – vil ha unge synlig på radaren
Hege Glavin driver Robuste Mennesker AS sammen med ektemannen sin, Patrick Glavin. Fra avslutningen på kurset deler Hege med tilhørerne i salen at hele 86.000 unge voksne i Norge er under radaren. De er ikke i barnevern eller NAV. Det er mange unge som sitter hjemme uten å få bruke potensialet sitt.
Fra v: Hege Glavin, Patrick Glavin og Cathrine
Hege og Patrick driver blant annet med kurs innen selvledelse rettet mot unge voksne.
– Dette er syv uker med intensiv ledertrening hvor målet er selvledelse, sier Hege og fortsetter: – Hjelp handler ikke om å gi råd. Hjelp handler om å lytte til ungdommene og involvere de, stille spørsmål som skaper refleksjon og utfordre etablerte uhensiktsmessige tankemønstre som har blitt til sannheter for de. Den beste løsningen er den man blir involvert i.
Kurset avsluttes med at kursdeltakerne lager en visuell CV som de presenterer på kursets siste dag. Deretter skal de oppsøke drømmen sin.
– Det handler om å bryte mønster. Det handler om å gå ut av komfortsonen og det gir kurset verktøy til å klare, sier Hege før hun avslutter: – Vi følger opp de neste månedene. Vi gir oss ikke og det er kursdeltakerne som slår opp med oss og ikke omvendt!
FAKTA OG KILDER:
Ute av øye, ute av sinn
Hele 86.000 unge i Norge mellom 15 og 29 år er borte fra skolebenken, arbeidslivet eller arbeidstrening (defineres NEET – Not in Employment, Education or Training). Av disse er 2/3 inaktive og andelen er voksende. Tallene er fra en OECD-rapport utgitt i april i år. Disse unge voksne finnes ikke på noen radarer. Sammenlignet med andre unge voksne har disse nesten seks ganger så høy risiko for å få depresjon og mer enn ni ganger så høy sannsynlighet for å ha dårligere helse.
Hva er OECD – hentet fra Regjeringen.no:
“OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) er et samarbeidsforum for økonomiske og sosiale spørsmål. I OECD analyseres og drøftes aktuelle økonomiske og sosiale problemstillinger. Slik får medlemslandene et bedre grunnlag for å utforme politiske virkemidler som skal sikre økonomisk vekst og sosial trygghet for borgerne.”
Kilder: Regjeringen.no (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/lansering-av-ny-oecd-rapport-om-norsk-ungdom-utenfor-arbeid-og-utdanning/id2595731/) , OECD.no (http://www.oecd.org/employment/norway-should-do-more-to-improve-job-prospects-of-low-skilled-youth.htm)
Ulike private tilbydere av kurs for unge voksne:
Robustemennesker AS – Oslo
Pøbelprosjektet – Sør-Norge
Lyk-Z & døtre – Skien