Slik går du fra sceneskrekk til sceneglede!
Slik går du fra sceneskrekk til sceneglede!

Slik går du fra sceneskrekk til sceneglede!

Hadde det ikke vært digg å glitre som en rockestjerne på scenen? Møt to engasjerte foredragsholdere som gir deg ekspertrådene du trenger.

Tekst: Åse Andreassen Foto: Ålgård Fotostudio og Falk Weihs

Du er mo i knærne og halsen er knusktørr. Mens alle andre ser ut som de er født til å stå på scenen og glitre, så håper du brannalarmen går slik at du kan slippe unna.

– Kan jeg, så kan du! sier mentaltrener Cecilie Holstad Lone.

Foto: Ålgård Fotostudio

Lone har selv gått fra sceneskrekk til å holde foredrag for 600 mennesker med full sceneglede.  

Bli trygg steg for steg

Det er nok åpenbart. Øvelse gjør mester, også innen foredragstrening. Allikevel unngår de fleste med sceneskrekk å utsette seg for scenen.

– Det å holde foredrag er mye teknikk og fornuft satt i system, sier Lone.

Det vil altså si at det er trenbart å bli en god foredragsholder. Her spiller dine egne tanker hovedrollen. Har du kvinnet deg opp eller ned før du skal på scenen? Da kan det være betryggende å vite at selv de mest selvsikre på scenen en gang har vært like redde som det du er nå. De færreste har glitret fra dag én, men heller gått veien fra en litt nølende presentasjon i avdelingen til å mestre større og større presentasjoner og etterhvert foredrag.

– Det å holde et foredrag er egentlig som å ha en samtale, det er jo common sense, sier Lone. Tenk deg at dere sitter 8 personer rundt et bord og du deler din mening sammen med en kort historie.

– Hvorfor skal det bli vanskeligere når du reiser deg opp og står foran de andre, mens du deler samme mening og historie, spør Lone.

Kanskje kan nettopp den arenaen være fin å øve seg på som en intro til den store scenen?

Du er ikke i fokus

Tro det eller ei. Når du står på scenen med lyset rettet mot deg, så handler det allikevel ikke om deg. Du er ikke i fokus.

– Foredrag handler om publikum og ikke deg selv, sier Lone og fortsetter: Du skal gripe publikum med hud og hår. Vil du holde et foredrag om å reise seg etter motgang, så skal du ikke være redd for å vise at du har hatt det vondt i livet. Nettopp ærligheten din vil inspirere andre til å gjøre en endring.

Lone er opptatt av å være autentisk på scenen, og selv om hun i begynnelsen tok teatererfaringen sin med opp på scenen og spilte en rolle, så er hun nå trygg på seg selv og opplever sceneglede ved å være seg selv fullt og helt. Det gjør også at Lone ikke mister tråden om noen går fra foredraget midt i eller sovner på første rad.

– Grunnfjellet mitt i foredraget er at jeg har tro på meg selv, avslutter Lone. Fokuset mitt er på publikum. Mitt mål er å bevege noe i andre mennesker og jeg er ikke lengre redd for å ikke bli likt.  

Aksepter nervøsiteten

Foredragsholder og kommunikasjonsekspert Synneva Erland forteller at hun hadde store utfordringer med prestasjonsangst da hun gikk på musikkonservatoriet. Det var først det siste året av studiene at Erland aksepterte at hun kom til å bli nervøs at noe skjedde.

– Jeg hadde tidligere sagt til meg selv: «Synneva, nå må du ikke bli nervøs!» men det gjorde jo alt bare verre. Da jeg innså at jeg alltid kom til å være nervøs, skjedde det noe. Aksept er et viktig stikkord. Nå bruker jeg nervøsiteten som en god energi, som en kilde til å skjerpe sansene og en hjelp for å virkelig gå «all in» og gi alt på scenen. Jeg psyker meg opp før en opptreden litt på samme måte som sportsutøvere gjør. Tenk deg en bokser som skal inn i ringen; fokusert blikk, tydelig kroppsholdning og tonnevis av energi, sier Erland entusiastisk.

fra sceneskrekk til sceneglede

Foto: Falk Weihs

Erland mediterer daglig for å få kontakt med seg selv og pusten sin.

– Pust er et ekstremt viktig verktøy for å takle nervøsitet, forteller Erland.

Husk altså at det er helt menneskelig å kjenne at hjertet banker fortere, at du svetter mer enn vanlig og at nervøsiteten kicker inn. Og akkurat det kan jo være godt å ta med seg inn på scenen; at du er et helt vanlig menneske som skal snakke til andre vanlige mennesker.

Hold bakkekontakten

Erland fokuserer i tillegg på å være jorda før hun skal på podiet.

– Jeg tror at bakkekontakt hjelper oss til å beholde den viktige ydmykheten. Med god bakkekontakt blir man ikke så lett distrahert av uforutsette ting, man blir mer samla og tydeligere, deler Erland.

I tillegg spiller klær spiller en viktig rolle når du skal gjøre noe som er utenfor komfortsonen. Klær gir makt!

– Det handler om å tilpasse seg publikum og om å føle seg vel. Klærne kommuniserer mye, forteller Erland.

Kle deg i klær som passer forsamlingen som skal høre på og som gjør at du føler deg komfortabel på scenen. Det vil synes på deg om du føler deg selvsikker i antrekket du har valgt deg ut.

Avslutningsvis understreker Erland også viktigheten av å brenne for det du skal snakke om. Da vil lidenskapen skinne gjennom og det er viktig når man skal formidle et budskap.

– Du må vekke tillit, skape nysgjerrighet og gi kunnskap og verdi til publikum. Og så må du våge å skille deg ut og være litt personlig, deler Erland.

Så, mann eller kvinn deg opp, øv foran speilet eller vennene dine og grip din sjanse til å by på deg selv. Spotlighten venter på deg.

Cecilies 5 beste tips:

Cecilie Holstad Lone driver Tankesettet og jobber som mentaltrener. Hun er utdannet coach, har holdt over 100 foredrag de siste årene i ulike deler av landet og holder jevnlig kurs i presentasjonsteknikk. Hennes 5 beste tips for å blomstre på scenen er:

  • Forbered deg i god tid. Få deg ei god natts søvn og sørg for å spise jevnt og trutt på dagen for foredraget. God energi er gull.
  • På vei mot foredraget kan du høre på ei spilleliste som gir deg en følelse av å være awesome og er du i bil benytter du anledningen til å rope høyt og varme opp stemmen. Da pumper du adrenalin ut i kroppen og det er bra.
  • Sett mobilen på flymodus 1 time før du går på scenen. Du har ikke lyst å lese den sure meldingen fra ungene eller sjefen din rett før du skal utpå. Du skal være fokusert på oppgaven og ingenting annet.
  • Stå i en selvsikker powerpose: haken frem, stå med brede bein og engasjerte armer. Pust, pust og pust.
  • Ha en god intro og start med et pang! Begynn med en kort fengende historie og du har publikum med deg videre. Nå er du i gang!

Synnevas 5 beste tips:

Synneva Erland driver Synneva Erland kommunikasjon og jobber som foredragsholder og kommunikasjonsekspert. De siste årene har hun holdt godt over 400 foredrag. Synneva har utdanning innen teatervitenskap, litteraturvitenskap og musikkonservatoriet, med sang som hovedinstrument. I tillegg har hun gått teaterlinja ved Romerike folkehøgskole, samt hatt lesetimer med flere skuespillere. Hennes 5 beste tips er:

På bantuspråket Zulu sier de «jeg ser deg» når vi ville brukt ordet «hei». Du må virkelig se publikum og tenke at du skal gi dem en gave. Det er ikke du som skal ha fokus egentlig, det er publikum. Min erfaring er at denne innstillingen hjelper også på nervøsiteten.

  • Jobb med pusten din og bruk den aktivt.
  • Kontroller blikket og kroppsspråket ditt når du er nervøs. Prøv å samle deg, bli «jorda»
  • Snakk om noe du virkelig kan og brenner for.
  • Øv, øv, øv og øv enda litt til

Bløffsyndromet

– Særlig vi damer er veldig redde for bløffsyndromet. Vi bare venter på å bli avkledd og avslørt som kunnskapsløse på scenen, sier Lone.

Bløffsyndromet eller “The imposter syndrome” på engelsk er et begrep som oppstod i USA på 1970-tallet. De kliniske psykologene Pauline R. Clance og Suzanne A. Imes avdekket i sin forskning at høyt utdannede kvinner som hadde nådd sine karrieremål gjerne trodde at deres suksess skyldtes flaks og tilfeldigheter fremfor talent og kompetanse. Rett slett at de hadde bløffet seg til en jobb.

Her kjenner nok veldig mange seg igjen. Mens menn i møter åpenbart kan sitte å bløffe uten redsel for å bli avslørt, kan damer i samme møte sitte stille som mus selv om de sitter inne med kunnskap som er verdt å dele. Hvorfor? Jo, vi er redde for å fremstå kunnskapsløse og inkompetente.

Perfeksjonisme eller superwoman-oppførsel går ofte hånd i hånd med bløffsyndromet. Hvordan blir du kvitt bløffsyndromet? Begynn med positivt selvsnakk og ha tro på egen kunnskap.